Alle elevene og lærere er på Kona, Hawaii nå og opplever fantastiske dager

Fra mandag 27. – onsdag 29. kom klassene en eter en flygende inn til den vulkanske og sjarmerende øya Kona for en liten uke sammen, Vi bor på Royal Kona og opplever den fantastiske naturen, undervisning på YWAM basen, og søndag morgen gudstjeneste utendørs i Living stones Church og masse flotte folk som legger til rette og hjelper oss. Noen solbrente har det blitt. I morgen er det Hula/ Haka dans-natt dykk/ snorkling på Manta Ray for ca 70 elever. Vi gleder oss!

dig

cof

sdr

dav

dav

sdr

cof

Siste Reisebrev fra Flyt før Hawaii

Takk Jonathan og Flyt – sees snart

Flyt har vært på vestkysten av Costa Rica den siste uken, nærmere bestemt Playa Grande. 34 grader i lufta, 26 i vannet og bølger hver dag får tiden til å fly. Vi har hat 2 surfeøkter om dagen med en gjeng artige karer fra Tamarindo surf school, læringskurven har gått oppover i takt med det noe svidde utseende de fleste av oss har fått. Stranden er 5 km bred med et elveutløp i den ene enden, her finnes det saltvanns krokodiller, vi traff ingen i surfebølgene i år men fikk sett noen på båttur opp eleven.

Om et døgn er vi framme i Hawaii og klar for fellesopphold. 

Danselinja sitt siste reisebrev før Kona Hawaii – Snart møtes alle klassene

Danselinja i LA!
De siste to dagene i Mexico bygde vi hus! Imponerende bra arbeid av danselinja, og det var utrolig rørende å overrekke nøklene til familien vi hadde bygd for. Mannen i familien var den eneste som tjente penger til familien, ved å selge småting til bilister i lyskryssene i Tijuana. For øyeblikket hadde han ingenting å selge, da alt hadde blitt stjelt fra han. Da var det fint å kunne ta de med på handletur og fylle to handlekurver med mat og andre ting de trengte. Oppholdet i Mexico har vært over all forventning.
Etter en kjøretur på ca 5 timer over grensa fra Mexico , ankom vi storbyen Los Angeles!Vi leier et stort hus med fin utsikt i et område som heter Woodland hills. Vi har med oss ei nydelig dame som heter Hanne Gallatin. Hun kjenner LA og er sjåfør for oss, så den pinglete danselæreren slipper å kjøre. 
Første aktivitet på programmet ble en time på det kjente dansestudioet ”Millenium dance complex”. Alle i klassen syns at dette var veldig stas, og det var veldig gøy å se alle kjendis-bildene på veggen, som viste alle som hadde trent der.
Torsdagen startet på amerikanernes favorittbutikk: Target! Etterfulgt av en liten turist tur opp til The Getty Center for å se utsikten over LA.Så var det tid for to danseklasser, denne gangen på det kristne hiphop-studioet ”word in motion”. Wow, for noen folk! Inspirerende med superproffe og superkule dansere som er så tydelige på hvor viktig Gud er i det de gjør.Kvelden endte med pizza på døra hjemme i huset vårt.
Fredag var vi i fornøyelsesparken ”Knotts Berry Farm” der vi møtte både disippelklassen og musikklassen. Hyggelig med litt kjentfolk her og der!
Lørdag formiddag fikk vi en smakebit på musikkbransjen her i LA, der vi var statister i en musikkvideo for Jason Taylor, en flink produsent, låtskriver og artist som jobber med de beste av de beste. Blant annet var de gutta i bandet til Bruno Mars også her på innspillingen. Stas! Videre tok vi turen til Venice beach og Santa monica.
Søndag startet med en herlig gudstjeneste i Hillsong LA, etterfulgt av Hollywood walk of fame, shopping og solnedgang i Griffith park.
Alt i alt har vi fått dansa, shoppa og vært skikkelig turister og oppholdet i LA har vært topp! Hawaii neste!!!!

Takk for reisebrev Jon Einar & Idrett & villmark i Tijuana, Mexico

I skrivende stund ser jeg ut over ett 40 talls barn og ungdom fra to ulike barnehjem som leker og koser seg i sola I Mexico sammen med Idrett & Villmarsklassen fra Hedmarktoppen. Vi er på Youth With A Missions sitt senter i Tijuana Mexico, rett over grensen fra California, USA. I dag har vi invitert to barnehjem til en aktivitetsdag sammen med oss. Stedet er fotballbanen på basen, omkranset med palmer og utsikt ut over Stillehavet. Mange glade barn som smiler, leker og turner rundt på gressmatten med sine nye venner fra Norge. En gruppe løper etter en gigantisk oppblåsbar ball som måler to meter i diameter. Rett bak kommer en gjeng idrettsgutter i halvsvime etter å ha brukt de siste 20 minuttene på å blåse opp ballen med lungene. (De hadde ikke pumpe til ballen på basen)

Sett utenfra kunne dette ha vært en hvilken som helst gruppe ungdommer, men så vet vi at dette er barn og ungdommer med mye bagasje og ulike historier, med foreldre som av ulike grunner ikke har kunnet ta vare på dem. Men dette er lett å glemme nå som vi har begynt å leke sisten, stiv heks og haien kommer. Og det er vel litt av poenget også, at de skal få en dag med lek og morro, en dag hvor de kan få være i sentrum, få leke og utfolde seg, bli heiet på, og få masse udelt oppmerksomhet fra denne gjengen fra Norge som har kommet for å være sammen med dem i denne korte stund.

Vi er inne på den femte dagen av oppholdet vårt i Mexico, og reiser om to dager videre til Kona, Hawaii hvor vi etterhvert skal møte igjen alle de andre klassene på skolen til ett fellesopphold. Det som er sikkert, er at vi kommer til å reise herfra fulle av inntrykk som vi tar med oss videre, og møter med enkeltmennesker som vi kommer til å huske i lang tid.

De siste to dagene har vi fått bygge ett hus til en fattig familie med ett nyfødt barn som telte 18 dager. Dette markerte slutten på en lengre tid med innsamling av penger, salg av kalendere og bistandsløp i løpet av skoleåret. Nå har disse pengen blitt til ett hjem med senger, bord, komfyr og diverse innredning. Pengene rakk også til å ta familien ut på en handletur hvor de fikk muligheten til å kjøpe inn matvarer, klær samt litt utsyr og leker til barnet. Responsen til familien når de fikk overrakt nøkkelen til sitt egen hus gjorde att noen og enhver måtte tørke en tåre i øyekroken.

Mange har også fått være med til red light district, og ett møte med en stor sexindustri av menneskehandel og slaveri. Her fikk de være med å se disse jentene i øynene, dele ut litt gaver og bedt for noen av dem.

Vi har også fått lov til å være med å dele ut mat til hjemløse på gata, sett takknemligheten i øynene deres, og hørt historiene deres. Mange av historiene har samme melodi. Deportert fra USA, papirløse, hjemløse, med resten av familien gjenværende i USA. En av elevene fikk være med å be for ett vondt kne til en av disse. Han var opprinnelig fra Honduras, og kunne vise frem arr på kroppen etter å ha blitt skutt 3 ganger. Kneet var operert tidligere som en følge av dette. Om det var faktumet at smerten forsvant etter forbønnen, eller om det var omsorgen som fikk han til å bryte ut i gråt på gata er uvisst. Det som er sikkert er at vi alle har fått oss en realitetssjekk, og at vi kommer til å ta mange av disse personene med oss i hjertene når vi nå snart drar videre.

Hilsen fra Idrett & Villmark på tur i Mexico

Reisebrev fra X sport – takk til Ruben og alle på X sport

Reisebrev fra X-Sport

 

Reisen startet tidlig, kl.05:30 onsdag 17. mars med buss ned til Hamar togstasjon, deretter tog til Oslo lufthavn, så videre til Amsterdam og Detroit og etter det, San Diego. På San Diego flyplass ble vi hentet med buss for å stoppe innom ¨Inn & Out¨ og så reise videre over grensen til Tijuana, Mexico for et opphold på YWAM basen litt sør for Tijuana. Ankomst her ble torsdag 18.mars kl.01:30 etter nesten 28 timers reise var det fint med 5 timers søvn før vi skulle stå opp og starte dagen.

De to første dagene gikk til bygging av hus i Tijuana til en alenemor med to døtre og en sønn. Dette var en sterk opplevelse som rørte hver enkelt av oss. Det var tydelig at dette ble satt stor pris på av familien.

Dagen etterpå ble klassen delt i to, der vi hadde aktiviteter for barn på barnehjem og på gata. Vi serverte dem frokost og lekte med dem. Det var gøy å se hvor gøy de synes det var at vi var der sammen med dem og at vi kunne gi dem kjærlighet. Vi lagde ballongfigurer,  gjorde ansiktsmaling, lekte og bar rundt på dem. Mange av barna som vi lekte med opplever mye vold og misbruk av foreldrene sine og at det som oftest var grunnen til at barna gjerne ble redde hvis vi prøvde å røre de. Dette var veldig trist å høre og gjorde det ekstra leit å si farvel til hver enkelt av dem.

Etter lunsj besøkte vi endegrensen mellom USA og Mexico. Her har mange av dem som har blitt deportert fra USA blitt plassert. Mange av disse har levd hele livet sitt i USA og har familien sin der. De blir ¨sendt¨ til Mexico uten papirer, penger eller tid til å si farvel. Å være vitne til denne realiteten gjorde inntrykk.

På kvelden var det en god del av klassen med på ”prayer walk” i Zona Norte (Tijuanas Red Light District) Vi delte ut små gaver med bibelvers til de prostituerte som jobbet der, og ba for folk. Dette gikk veldig innover elevene som var med og kvelden ble oppsummert som turens vondeste inntrykk, samtidig var det veldig fint å kunne være der og bare se de inn i øynene som vanlig personer og kunne si at de var elsket.

Søndag besøkte vi den lokale kirken i nærheten. Dette var en helt annerledes kirke enn de vi nordmenn er vant til. Vi fikk serverer burritos til lunsj av dem! Det var digg. Etter kirken dro vi på et meksikansk marked for å kjøpe alt fra ponchos og sombreros til ekte ¨fake¨ Ray Ban solbriller.

Tidlig mandag morgen, 06.00 dro vi til ”suppekjøkken” som er et suppekjøkken som lager mat til de hjemløse i Tijuana. Der fikk vi ulike arbeidsoppgaver, og sammen serverte vi 972 frokoster til hjemløse på under 3 timer. Vi var slitne, men veldig takknemlige for det vi kunne være en del av.

Tirsdag var en gledens dag da vi besøkte et rehab senter for rusmisbrukere og spilte volleyball med mennene som var der. Det var en livlig gjeng med 15 menn som alle hadde forskjellige, unike og sterke historier som de delte med oss. Og det fineste med  det hele var at alle hadde valgt å starte på en ny vei i livet, en vei med Jesus.

Dagene i Tijuana med YWAM (ungdom i oppdrag) har vært innholdsrike, fullt av masse gode, vonde, og sterke inntrykk, hard arbeid og veldig givende opplevelser som har satt spor i våre liv.

Akkurat nå er vi i Ensenada for surf og masse tacos men reiser snart videre til Santa Monica, LA og Kona, Hawaii.

X-Sport koser seg på tur!

Les Musikklinja sitt reisebrev etter Jamaica til Los Angeles

THANK YOU JAMAICA, HELLO LA! Takk for en varm velkomst. Takk for deilig vær. Takk for en fantastisk kultur. Takk for nydelig mat. Takk for herlige mennesker. Takk for uforglemmelige opplevelser! Gud velsigne Jamaica og folket som bor der. Etter en uke på Jamaica, sammen med Linn og den flotte kreativklassen begynte alle å føle seg som hjemme. Vi var usikre på om vi egentlig ville dra videre. Kanskje vi bare skulle bli på Jamaica – i hvert fall en god stund til? Men, det var jo i realiteten ikke et alternativ. Neste destinasjon på listen er Los Angeles og i skrivende stund er det der vi befinner oss. Reisen fra Jamaica til LA gikk helt uten problemer. Har vel sjelden opplevd at det har gått så glatt som det gjorde. Ingen kø å snakke om og heller ingen uventede problemer. Eller som de sier i Jamaica no problem, only situation – som tok unødvendig tid. Jens Christian, som er vikar på diverse linjer ved skolen vår, møtte musikklassen nede ved ankomsthallen. Han er innleid som sjåfør for oss her i LA. Programmet for LA ser meget bra ut, og vi er klare for ny destinasjon og nye opplevelser. Samholdet i gruppen er helt fantastisk – og folk er stort sett friske. Noe småtterier er det med litt hosting og harking, men det kan vi leve med. Historien fra LA kommer i neste reisebrev. Inntil da, så får dere kose dere med litt flere blinkskudd fra Jamaica!

Reisebrev fra Kreativ og Linn på Jamaica Link Ministries

Bare lyden av ordet Karibien vekker gode følelser. Og det gjør det jammen å være her også!

Kreativ ble godt tatt i mot av Jamaica Link Ministries, misjonsorganisasjonen vi jobber ut fra, og musikklinjen, da vi endelig kom oss videre fra et snøfullt New York 3 dager for sent.

Basen ligger på stranda til hvit sand og turkis vann, men det viktigste er varmen, lidenskapen og engasjementet til de som jobber her. De ivrer for at de som har det vanskeligst, skal få hjelp og få høre de gode nyhetene.  Klassen har vært på forskjellige oppdrag hver dag; i byen, på landsbygda og midt i jungelen og på fjellhøyder langt unna. Vi har sett mye forskjellige landskap, og vi er fascinert!

Vi har malt mange vegger; barnevennlige motiv på barnehjem, skoler, bibliotek. Logoer og skilt på bibelskole, til og med skiltet til President´s office! Vi har malt senger, gjerder og murer, og managers office. Vi kan snart starte malebedrift som tar alle oppdrag!

Aller best trives vi når vi kan gjøre det og samtidig være med ungene som bor på barnehjemmene. I dag var vi på en institusjon med handicappede  barn og ungdom, langt unna byen. Alle opplevde en stor glede og mening i å være med de, og male omgivelsene deres glade.

En så stor takknemlighet over å få besøk og udelt oppmerksomhet en hel dag av norske ungdommer rører oss! Alle dro hjem med bankende hjerter for de herlige ungene!

Å sove lenge, eller sove mye her, det er en illusjon. Raggaemusikk fra de lokale beachfolka holder oss våkne til langt på natt, og de fleste dager er vi på farten kl 07 eller 07.30. Som regel starter dagene med devotion på lokale skoler; 20-30 min med opptreden på en scene på barne, ungdom eller videregående skole. Vi synger, forteller norske eventyr, snakker om Norge, deler av troshistoriene våre og oppmuntrer de. Fin start på dagen, og vi kommer oss ut av komfortsona!

I morgen er det faktisk siste dag av Jamaicaoppholdet, og vi er klare for en fridag. Den skal vi faktisk bruke på stranda..

Takk for oss, kjære “Jamaicaland we love» (uttrag nasjonalsangen)! Du har vært god mot oss, og vi kommer gjerne igjen!

Linn og kreativ






Reisebrev fra Flyt i San Jose

Reisebrev fra Jonathan og Flyt i Costa Rica (Part 1.)

Flyt landet i Costa Rica onsdag natt og tiden har gått alt for fort siden det.

Vi bor på Ywam (ungdom i oppdrag) basen i San Jose, det er en gammel kaffe fabrikk som er innredet til sovesaler, matsal, verksted, kontor osv.

Gutta bor 13 stykk i køyesenger på et rom som knapt nok har plass til sengene og stemning har vært hæla i taket fra første natt.

Dagen stater 0630 og er todelt med praktisk arbeid og et annet prosjekt. Praktisk arbeid har i år vært å pusse opp en skole i et tøft nabolag hvor det går 400 barn i grunnskolen alder.

“prosjektene” vi har vært med på har vært å lage å dele ut mat til hjemløse sammen med en lokal kirke, noe de gjør hver torsdag natt.

Vi har også spilt fotball turnering og gått fra dør til dør og delt ut bibler og bedt for folk som en del av et prosjekt ywam driver hvor målet er å gi en gratis bibel til hver husstand i Costa rica.

I morgen venter en lang busstur nordover til Playa grande i guanacaste og surfebølgene,

oppholdet i San Jose ble avsluttet med fotballkamp mot bydels laget til Pavas etterfulgt av verdens beste hamburger i verdens minste hamburger sjappe:)

 

 

Sterke inntrykk og opplevelser for livet. Les Danselinja sitt reisebrev – Tijuana Mexico

Reisebrev Danselinja!

Hvor skal man begynne! Det er vanskelig å beskrive med ord hva vi opplever her i Tijuana Mexico. Så langt har dagene vært propp fulle med sterke opplevelser og mye følelser.

Onsdag morgen dro vi fra Gardemoen sammen med x-sport, og etter et par timer med  innsjekkingstrøbbel så satt vi på flyet. Tre flyturer og en busstur senere var vi i Mexico!

Første dagen til danselinja ble tilbragt på et eldresenter. Mange eldre mennesker med både psykiske og fysiske problemer, forlatt av familiene sine. De fleste bruker dagene sine på å vente på noen som aldri kommer tilbake. Her fikk vi være med å danse for de, danse med de, le og tulle, dele ut litt snacks, lakke neglene til damene, og bare lytte til det de hadde å fortelle, selv om vi kanskje ikke forstod et eneste ord. En givende og fin opplevelse. Rakel fikk seg en real beundrer som mente at vi alle var vakre, men ingen var så vakker som henne. J

Dag 2 startet på veldig tidlig  på et suppekjøkken for hjemløse! Vi fikk konkrete oppgaver: noen dekket på, noen vasket bord og noen fylte glass, noen delte ut mat. Vi jobbet i rundt 3 timer og var helt pumpa da vi var ferdige, med stor respekt for de som jobber her frivillig hver dag. Mange hundre hjemløse kom innom, alt fra barn til gamle mennesker. Mange av disse er mexicanere deportert fra usa, uten papirer, penger eller sted å bo. Mange triste skjebner, og det er rørende hvor stor pris de setter på oss som har kommet til norge for å hjelpe.

Etter en deilig taco-lunsj bar det videre til et ungdomsfengsel.  Litt nervøse var vi der gitteret gikk igjen bak oss, og hårspenner belter og ringer osv måtte leveres inn. Her fikk vi danse for en gjeng med gråkledde gutter, som ikke så veldig imponerte ut i starten. Men etter hvert løsnet stemningen og de lo og smilte og stilte oss masse spørsmål. Alle i klassen fikk også dele hvordan de ble kristne, for det ville de gjerne vite. Stemningen var god.

Det sterkeste denne dagen ble da vi fikk møte de 3 jentene som også var innsatt. Vi ble møtt av en nydelig jente som kysset alle på kinnet og strålte som en sol for at de fikk besøk. Hun fortalte historien sin, hvor uheldig hun hadde vært, og hvor ensom hun var. Familien hadde flyttet vekk da politiet tok henne og hun hadde ingen som besøkte henne.  Til tross for ensomhet, motgang og en røff fortid var det rørende å se hvor stort håp hun hadde i Jesus, og var helt sikker på at han hadde en bedre plan for hennes liv.

Dag 3 ble nok en fantastisk dag, der vi fikk besøke et Safe-House. Dette er et hus med unge jenter som har blitt reddet ut av prostitusjon. I dette huset bodde 11 jenter, og den yngste var 6 år. På forhånd fikk vi høre litt om deres hjerteskjærende historier, men fikk streng beskjed om å ikke stille de noen spørsmål om fortiden. Disse jentene bare elsket å danse! De danset og danset, for oss, med oss, ville lære av oss, og ville se på oss. De koste seg så masse! Vi lakket negler og lagde ballongfigurer. Vi avsluttet med å synge velsignelsen for dem, og det ble utrolig sterkt. Etter en tårevåt  avskjed for mange av oss måtte vi dra videre. Senere på kvelden dro vi ut til Red light district, der vi delte ut godteri og ba for noen av de prostituerte langs veien. Danselinja fikk også gjort dansen sin på et par gatehjørner der, og det endte med at de ble med i musikkvideoen til en lokal rapper. Vi fikk avslutte kvelden med å be for rappe-gutta før vi dro hjem. En kveld med sterke inntrykk, men samtidig fint å kunne være et lys i alt det mørke og dystre som foregår.

Nå er vi klare for å  brette opp ermene og bygge hus til en familie som virkelig trenger det!

Adios fra danselinja!a

Reisebrev fra Musikklinja og Erlend Peter i Jamaica

MUSIKK I JAMAICA: DAG 1
Vi skrur tiden tilbake et par døgn. Musikklinjen har ankommet Oslo lufthavn og det som skulle bli en glatt start viste seg å by på litt utfordringer. Innsjekk gikk ikke helt som planlagt på grunn av noen tekniske feil i flyselskapets systemer. Det viser seg at god planlegging og nøyaktige forberedelser ikke alltid betyr at ting skal gå slik man har tenkt. Men, musikkgjengen håndterer situasjonen helt ypperlig. En skulle nesten tro denne gjengen her ikke hadde gjort noe annet enn å reise. Maken til is i magen og ro i en ellers ganske stresset situasjon skal man lete lenge etter. Etterhvert fikk flyselskapet orden på systemet og vi ble klare for avgang. Cirka 27 timer etter vi satt foten inn på Oslo lufthavn lar vi den Karibiske brisen stryke gjennom håret og vi kjenner at endelig er vi fremme, på Jamaica. Hurra! Vi fikk som vanlig en varm velkomst av herskapet på Fair Haven i Montego Bay, hvor vi nå skal tilbringe en uke. Gjennom Jamaica Link Ministries skal vi nå inn i ulike arbeidsoppgaver som innebærer alt fra vedlikeholdsarbeid, bygg, montering, konserter, holde i morgensamlinger, besøke barnehjem og være med å bidra til innkjøp av en ku. Ja, dere leste riktig. Et av barnehjemmene vi skal besøke har en ku på ønskelisten sin og vi har sagt at det vil være med på å realisere. I dag har vi holdt en morgensamling på St James High School hvor vi fikk møte en hundretalls ungdom i alderen 14 – 18 år. Vi sang for dem, lærte dem litt norsk og fikk være med å be sammen med hele gjengen. Deretter gikk turen til en Bible College som ligger litt opp i høyden her i Montego Bay. På veien stoppet vi innom en «Hardware Store» for å kjøpe litt maling. Lang historie kort – effektivitet er ikke alltid prioritet en her i Jamaica. Det tok oss et par timer å få tak i noen spann maling. Men, det ordnet seg det også. Malingen ble brukt på restaurering av noen senger, maling av vegger og mur. En hel dag er gått, og gjengen er i storform. Samholdet er fantastisk og humøret er på topp. Latteren henger veldig løst. Det kan ha med at flere har litt jetleg og merker at det å være overtrøtt kan være veldig moro. Men først og fremst tror jeg det er fordi vi er så veldig glad i hverandre. I morgen er det en ny dag, og med den et hav av nye muligheter. Vi tenker å benytte oss av hver eneste en! Vi høres! Vh. Erlend Peter og musikkgjengen