Reisebrev fra Danselinja v Ragnhild

Reisebrev fra Dans i Mexico

Hola!

Danselinja kom trygt frem til San Diego der vi ble henta og kjørt over grensa til Mexico. På den korte kjøreturen fikk vi sett den store forandringen levestandard, og ikke minst hvordan den store muren skiller Mexico fra USA. Mer tekst under bildene!!

I Tijuana bor mange som har blitt deportert fra USA, og det er mange knuste drømmer. Men du verden for en varme, positivitet og takknemlighet de viser! Vi er helt satt ut av alle gode møter med Mexikanere!

De første to dagene bygde vi hus til en liten familie. Det var kjempegøy å få gjøre noe praktisk og målrettet, og faren, fetteren og moren var med å snekre og male. Den lille jenta på ni måneder fulgte med i bæreselen. De var veldig imponert over at vi som jenter, kunne klare dette. Først trodde de at vi bare var der for å se på, for det er visst ikke så vanlig at jenter utfører «mannsarbeid» her. Veldig gøy å vite at vi kan være med på å gi den lille jenta en bedre fremtid ved å bidra til et trygt, godt og helsemessig bedre hjem!

På søndagen dro vi opp i høyden til et område preget av stor fattigdom. Det finnes ingen skole i nærheten, og fremtidsutsiktene er dystre. Til tross for det møtte barna oss med store smil, og vi fikk hatt danse seminar med de, lekt og gitt ut mat og klær.

Vi har også vært med på suppekjøkken, et arbeide som jobber under mottoet «bringing dignity back to the immigrants». Alle trenger vi å bli sett. Å få komme til et dekket bord og få servert et varmt måltid midt i en tøff hverdag, kam være med på å gi de verdigheten tilbake. 1000 måltider blir servert der hver eneste dag.

Tirsdagen var helt klart et høydepunkt. Vi fikk lov å dra på besøk i ungdomsfengsel.22 gutter under 20 år- de så litt skumle ut i starten, men med en gang vi begynte å danse var de helt med. De ble til vår store glede også med da vi underviste! Vi sang for de og de sang for oss. Gjennom musikk, dans og fellesskap glemte vi helt at vi var fra så ulike bakgrunner og kulturer. Da besøkstiden var over og de måtte gå tilbake til cellene med hendene bak ryggen, slo realiteten oss. Det var også én jente der, som vi fikk treffe. Det var flott å kunne gi henne støtte og oppmuntring og følelsen av fellesskap, selv for en kort stund.

Vi fikk også mulighet til å bli med på Zone Kids, et arbeid som drives ukentlig for barna som vokser opp i Red Light District (område sterkt preket av kriminalitet og prostitusjon). Her får barn og ungdom undervisning i musikk, selvforsvar, kunst, og Bibelundervisning. Vi fikk ha danseworkshop for noen fantastiske barn! Mens barna gjør dette er mødrene i Lifegrupper der de deler liv, blir oppmuntret og blir bedre kjent med hverandre og Gud.

Den siste dagen fikk vi besøke Safe House, er hjem der barn som har blitt reddet ut av trafficking og prostitusjon kan bo trygt på hemmelig adresse. Den yngste var bare seks år! Vi var veldig spente på hvordan de ville reagere på at vi kom, men det ble noen fantastiske timer der vi bare dansa og koste oss! De opptrådte med sine danser, vi gjorde våre – de lærte bort noe til oss, og motsatt. Tilslutt ville de gjerne be for oss. For oss! Fulle av ydmykhet over disse barna og ungdommene sine store hjerter kunne vi bare ta i mot.

Det som slår oss mest etter denne uka er hvor utrolig like vi er som mennesker. Alle trenger vi å bli sett for den vi er, bli inkludert og regnet med. Men at det var VI som skulle bli mest oppmuntret, det trodde vi ikke. Oppsummerer denne uka slik en danseelev sa det: «Disse dagene har vært de mest meningsfulle dagene i livet mitt!»

 

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *