Takk for reisebrev Jon Einar & Idrett & villmark i Tijuana, Mexico

I skrivende stund ser jeg ut over ett 40 talls barn og ungdom fra to ulike barnehjem som leker og koser seg i sola I Mexico sammen med Idrett & Villmarsklassen fra Hedmarktoppen. Vi er på Youth With A Missions sitt senter i Tijuana Mexico, rett over grensen fra California, USA. I dag har vi invitert to barnehjem til en aktivitetsdag sammen med oss. Stedet er fotballbanen på basen, omkranset med palmer og utsikt ut over Stillehavet. Mange glade barn som smiler, leker og turner rundt på gressmatten med sine nye venner fra Norge. En gruppe løper etter en gigantisk oppblåsbar ball som måler to meter i diameter. Rett bak kommer en gjeng idrettsgutter i halvsvime etter å ha brukt de siste 20 minuttene på å blåse opp ballen med lungene. (De hadde ikke pumpe til ballen på basen)

Sett utenfra kunne dette ha vært en hvilken som helst gruppe ungdommer, men så vet vi at dette er barn og ungdommer med mye bagasje og ulike historier, med foreldre som av ulike grunner ikke har kunnet ta vare på dem. Men dette er lett å glemme nå som vi har begynt å leke sisten, stiv heks og haien kommer. Og det er vel litt av poenget også, at de skal få en dag med lek og morro, en dag hvor de kan få være i sentrum, få leke og utfolde seg, bli heiet på, og få masse udelt oppmerksomhet fra denne gjengen fra Norge som har kommet for å være sammen med dem i denne korte stund.

Vi er inne på den femte dagen av oppholdet vårt i Mexico, og reiser om to dager videre til Kona, Hawaii hvor vi etterhvert skal møte igjen alle de andre klassene på skolen til ett fellesopphold. Det som er sikkert, er at vi kommer til å reise herfra fulle av inntrykk som vi tar med oss videre, og møter med enkeltmennesker som vi kommer til å huske i lang tid.

De siste to dagene har vi fått bygge ett hus til en fattig familie med ett nyfødt barn som telte 18 dager. Dette markerte slutten på en lengre tid med innsamling av penger, salg av kalendere og bistandsløp i løpet av skoleåret. Nå har disse pengen blitt til ett hjem med senger, bord, komfyr og diverse innredning. Pengene rakk også til å ta familien ut på en handletur hvor de fikk muligheten til å kjøpe inn matvarer, klær samt litt utsyr og leker til barnet. Responsen til familien når de fikk overrakt nøkkelen til sitt egen hus gjorde att noen og enhver måtte tørke en tåre i øyekroken.

Mange har også fått være med til red light district, og ett møte med en stor sexindustri av menneskehandel og slaveri. Her fikk de være med å se disse jentene i øynene, dele ut litt gaver og bedt for noen av dem.

Vi har også fått lov til å være med å dele ut mat til hjemløse på gata, sett takknemligheten i øynene deres, og hørt historiene deres. Mange av historiene har samme melodi. Deportert fra USA, papirløse, hjemløse, med resten av familien gjenværende i USA. En av elevene fikk være med å be for ett vondt kne til en av disse. Han var opprinnelig fra Honduras, og kunne vise frem arr på kroppen etter å ha blitt skutt 3 ganger. Kneet var operert tidligere som en følge av dette. Om det var faktumet at smerten forsvant etter forbønnen, eller om det var omsorgen som fikk han til å bryte ut i gråt på gata er uvisst. Det som er sikkert er at vi alle har fått oss en realitetssjekk, og at vi kommer til å ta mange av disse personene med oss i hjertene når vi nå snart drar videre.

Hilsen fra Idrett & Villmark på tur i Mexico

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *